Mer eller mindre selvlært innenfor linosnitt. Jeg forsøker med dette uttrykket å fange det som skjer i skjæringspunktet skrevne tekstsnutter, bilder jeg får i hodet, levd liv og entusiasme. Mange av motivene springer ut fra tekstuniverset til det ukjente bandet Lo-Fi Voodoo fra byen Jessheim City Of Lights.

Alle trykkene er skåret ut for hånd, og hvert trykk er blitt til ved hjelp av min mormors gamle kjevle og en gammel spiseskje jeg har etter morfaren min. Om det er kunst? Jeg mener at det er det.

Visjonen min? Jo, den er enkel: «How high can you Lo-Fi?»